Skipsregistrering

Skipsregistrering

Om det aller meste så skal det registreres og systematiseres. Så ble det også med skip og fartøyer i Norge. Men de var veldig tidlig ute og startet sitt register allerede i 1764. Da var det Lloyds som stod for registreringen. Og cirka 100 år senere var det Veritas som overtok denne jobben – nærmere bestemt i 1865. Fra de årene ble alle større båter over 15 meter registrert. Så i dag er det ganske enkelt å finne teknisk informasjon om alle disse.

Fortegnelse over Norske orlogs- og handelsfartøyer dekker tiden etter 1869. Her finner du også småbåter og ikke registreringspliktige båter.

Registrene inneholder informasjon om tekniske data, fartøyenes byggested, byggeår, hjemsted, tonnasje, eiere, skipsførere m.m. Men her finnes ikke opplysninger om kjøp og salg. Bøkene finnes i bibliotek, i statsarkivene og i Riksarkivet.

Sorenskrivernes arkiv

Sorenskrivernes skipsregistre inneholder flere opplysninger enn de trykte registrene. Her finnes utenom teknisk informasjon, også informasjon om eiere av båten og eierskifter. I tillegg finnes mapper på hver enkelt båt. Mappene følger båten ved flytting, slik at de til slutt blir arkivert der hvor skipet endelig ble slettet fra skipsregisteret og avlevert til statsarkivene og dekker perioden 1903-1992.

Personalpanteregistre

Før 1903 kan man finne opplysninger om eiere av båter i personalpanteregistrene (løsøreregister) som ligger i Sorenskriverne arkiv i statsarkivene. Her finner du også opplysning om småbåter.

Skipskontroll

Skipskontroll ble utført av tolletaten fram til 1906 da Skipskontrollen ble opprettet som eget organ. I årene før 1906 og helt tilbake til 1650 årene var det påbud om at norske skip skulle måles og takseres. Målingen ble gjort ved de større tollstedene som førte målebøker. Tollarkivene ligger i statsarkivene. I 1873 årene ble det opprettet en Kontrollrevisjon for skipsmålingen i Finansdepartementet. Det arkivet ligger i Riksarkivet, og her kan du finne kopibøker, journaler med registre, rundskriv, journalsaker, kvartalsinnberetninger fra tollstedene, tegninger, målingsbevis, målebrev, nasjonalitetsbevis og korrespondanse.

Skipskontroll fra og med 1906

I 1906 ble Skipskontrollen etablert som eget organ under Sjøfartsdirektoratet. Skipskontrollens oppgaver var å føre tilsyn med båter for å unngå skipsulykker. Skipskontrollen hadde også påtalemyndighet ved ulykker. I Skipskontrollens arkiv finnes mapper på skip som er forlist, kondemnert eller overført til annet skipstilsynsdistrikt. I mappene ligger tegninger, målebrev, bilbrev, og papirer i forbindelse med sertifisering, godkjenning og kontroll. For tiden etter 1992 finner du opplysninger eierforhold og tekniske data i Norsk ordinært skipsregister (NOR). Du kan også finne informasjon om båter i Sjøfartsdirektoratets arkiv med forløpere som var overordnet den lokale Skipskontrollen. Direktoratets arkiver ligger i Riksarkivet.

Småbåter

Båter som er mindre enn 15 meter kan du finne i Fiskeridirektoratets fartøyregister på nett. Eldre småbåter finnes i de trykte bøkene -” Fortegnelse over Norske orlogs- og handelsfartøyer”, som begynner i 1869. Informasjon om kjøp og salg av småbåter kan du finne i personalpanteregistrene i statsarkivene.

Fiskebåter

Fiskeridirektoratet har ført et merkeregister for fiskebåter for hele landet, som starter i 1917, og inneholder også merkeprotokoller. Disse har ett blad for hvert fartøy med opplysninger om merke, fartøyet, art, navn, hjemsted, eier, størrelse, materiale drektighet, hestekrefter og bruk m.m. Direktoratet har også gitt ut trykte landsomfattende fortegnelser over merkepliktige fiskefartøy fra 1921. Fiskeridirektoratet har et fartøyregister på nett. I tillegg inneholder arkivet ca. 1200 tegninger av båter, mest fiskebåter, men også andre typer av båter. Tegningene er laget fra begynnelsen av 1920-årene til slutten av 1970-årene.

Kongeskipet «Norge»

Next Article

Kongeskipet «Norge»