Fiskeflåten  under  krigen

Fiskeflåten under krigen

Historien fra 2. Verdenskrig er alltid interessant og spennende lesning, og ikke minst hva som skjedde med våre skip og båter de fem årene vi var okkupert av tyskerne. Det er nok en mer kjent sak hva som skjedde med den norske handelsflåten under krigen, enn det vi vet når det kommer til fiskeflåten vår. Hvordan denne flåten ble brukt og fungerte under krigen, er en del av krigen som jeg tenkte å se litt nærmere i denne artikkelen. Jeg har i mange år engasjert meg i mange deler av historien knyttet til siste krig, og spesielt med tanke på flyktning historie og illegalt arbeid. Det at fiskeflåten ble brukt til denne type arbeid, var nok mer utbredt enn det mange er klar over.

En stor flåte

Det at Norge hadde en stor fiskeflåte med sine nesten 13 000 fartøy, gjorde dette veldig interessant for tyskerne. Men det var den norske regjeringen som først prøvde å få kontroll på fartøyene, når de rekvirerte dem den 18. mai 1940. Men det var ikke lett for norske styresmakter som var i eksil i England, å få kontroll på fiskebåtene. Etter hvert som tyskerne fikk mer og mer kontroll over kysten vår, så ble båtene også i stor grad tatt over av okkupasjonsmakten.

Fisket blir rammet

Det sier seg vel selv at også fiskenæringen ble rammet av krigen, og de var ikke alene om å oppleve endringer og trange tider som en følge av krigen som vi brått ble en del av den 9. april 1940. Lofotfisket var stort med sine 6 500 båter, og godt over 20 000 fiskere. Når krigen var et faktum, så kunne man se store konvoier med fiskebåter som satte kursen inn mot land. Tallene jeg viser til dreier seg kun om Lofotfisket, så det er ikke noen tvil om at vi snakker om et stort volum både av båter og mannskap. Hovedårsaken til at dette skjedde, var at oppkjøperne var skeptiske til å inngå handelsavtaler fordi faren for ikke å bli kvitt fisken var for stor ute i Europa.

Fisket stoppet ikke helt opp

Fisket stoppet ikke helt opp

Det var nok Lofotfisket som på mange måter ble hardest rammet, og dette kom først og fremst av at store deler av fisken gikk til eksport. Men det å ha et fiskeri som fungerte sånn noenlunde, var viktig for mange parter under krigen – også tyskerne ville så klart dette. I en tid med stor mangel på mange type matvarer, ble fisken sett på som enda mer viktig enn før krigen kom. Men næringen hadde det ikke lett, og de måtte finne seg i at fisket ble strengt regulert av myndighetene.

Mange båter ble administrert fra London

Vi snakker om cirka 300 fartøy som den norske eksilregjeringen etter hvert faktisk fikk kontroll over, og administrasjonen satt altså i London hvor Fiskerikontoret og Handelsdepartementet var lokalisert. 13 av de nesten 300 fartøyene ble satt inn i norsk marinetjeneste, mens 108 ble satt til britisk tjeneste og bare 10 stykker ble utleid til fiske.

Flytende  hus

Neste innlegg

Flytende hus