Category Archives: Nyheter

Vikingskip

Vikingskip

Med den lange kysten vi har i Norge har vi en lang sjøfarts historie og båtproduksjons historie. Selv før viking tiden hadde man god erfaring med å farte ute på vannet, men da ikke på så lange strekninger. Da viking tiden startet rundt år 700 og den varte i rundt år 150 år ble det foretatt flere og flere lengre turer med ganske små båter. Det var klink bygde trebåter med kjøl, seil og årer.

Norske  hverdagsbåter

Norske hverdagsbåter

Vi har lange tradisjoner med og ferdes ute på vannet her i landet, og flere og flere finner den formen for avslapping og moro. Man kan ha en liten robåt og ta seg en liten fisketur, eller padle litt i en kano, en tur med seilbåten eller med motorbåten. De fleste nyter virkelig det å være ute på vannet. Vi har vel like lang tradisjon med og bygge båter som vi har med og ferdes på vannet.

Seilbåt

Seilbåt

Seilbåt har blitt en populær måte for mange for å nyte livet ute på vannet. Ingen motordur men bare vannskvulp mot skroget er som balsam for mange mennesker. Det, samt og også bruke seilbåten sin til konkurranser har også blitt en stor interesse for mange. Det er jo blitt mange forskjellige klasser innen seilsporten, i fra en enkel liten jolle med seil hvor det er kun en person om bord og til de store hav seilere med mange som er med.

Raske  båter

Raske båter

Det er mange måter og ferdes ute på vannet på. En koselig tur med seilbåt på en helgetur, eller en lengre ferietur har det blitt ganske mange som gjør. Noen foretrekker motorbåter, mens andre tar en kanotur og synes det er toppen. For andre igjen gjelder det det sportslige. Det å trene og delta i seilaser, eller være med på motorbåt race. Alle har vi egne meninger om hvordan det er best å ferdes på vannet.

Skipsregistrering

Skipsregistrering

Om det aller meste så skal det registreres og systematiseres. Så ble det også med skip og fartøyer i Norge. Men de var veldig tidlig ute og startet sitt register allerede i 1764. Da var det Lloyds som stod for registreringen. Og cirka 100 år senere var det Veritas som overtok denne jobben – nærmere bestemt i 1865. Fra de årene ble alle større båter over 15 meter registrert. Så i dag er det ganske enkelt å finne teknisk informasjon om alle disse.

Kongeskipet  «Norge»

Kongeskipet «Norge»

Det er mange skip og fartøy i Norges langstrakte land. Men et av de aller mest kjente skipene må jo være Kongeskipet «Norge». Skipet ble bygget i 1937 og det er i år 80 år siden det første gang ble sjøsatt i England – da under navnet «Philante»

På  bøljan  den  blå

På bøljan den blå

Nettverket av veier er stort og omfattende, men det er helt umulig å komme frem, med bil eller kjøretøy, enkelte steder uten å benytte en ferge. Vi har både broer og tunneler men fortsatt ikke nok. Vi MÅ ha båter! Og spesielt på Vestlandet er behovet størst. Der er det stadig fjordarmer som gjør det umulig å komme videre uten hjelp av en ferge.

Fra gammelt av har vi nordmenn vært et sjøfartsfolk, men selv i dag er folk avhengig av bilferger i Vest- og Nord-Norge, hvor fjorder skjærer dypt inn i landskapet og gjør det umulig – eller i det minste vanskelig – å komme seg opp eller ned langs kysten. Og enkelte steder vil vi så gjerne beholde de av tradisjon og kultur osv. Det er jo i mange tilfeller koselig å komme seg ut av bilen og ta noen minutter på vannet i en liten ferge. Noe å drikke og spise kan også være aktuelt på mange av slike strekninger.

Hurtigruten

Hurtigruten, som tjener over 30 havner langs norskekysten, hadde en tilsvarende viktig rolle i gamledager. I dag derimot, drar man først og fremst på reise med Hurtigruta for nytelsens og opplevelsens skyld. Likevel er det fortsatt mange skip og ferger som trafikkerer kystlinja fra Bergen til Kirkenes først og fremst med hensikt å transportere mennesker.

Små og store ferger

Mange passasjerbåter i Norge kan transportere biler, men langt fra alle.

I mange byer er små passasjerferger tilgjengelig, som for eksempel den de små rutefergene som tilbys gratis til alle som ønsker i Fredrikstad. De fire fergene Go’vakker Maren, Go’vakker Vivi II, Go’vakker Thora og Go’vakker Randi dekker de tre strekningene med ferger i byen.

Også i Lofoten er det mange ulike båttjenester som fungerer som et geografisk lim som holder de mange øyene knyttet sammen. Langs kysten sørger ekspressbåter for å dekke «hullene» togene ikke kan dekke. Fra Stavanger, via Bergen og til ulike tettsteder i Sognefjorden, for eksempel, sørger katamaraner for at du raskt og enkelt kan reise fra ett sted til et annet. Det samme gjelder for en rekke småsteder i fjordene som tidligere kun kunne bli nådd med robåt.

Reis med ferge

Spesielt på Vestlandet, med mange og lange fjordarmer, er reisende avhengig av ferge for å komme fram.

De fleste ferger og hurtigbåter går så ofte at kø sjelden oppstår. I tillegg til vanlige fergetjenester kan flere båtselskaper tilby fjordcruise. En fergetur kan være en opplevelse i seg selv på fjordene på Vestlandet eller langs kysten i nord.

Med Hurtigruten kan du reise fra Bergen til Kirkenes og tilbake, eller den kan frakte deg mellom to steder på strekningen. Reisen fra Bergen til Kirkenes tar 11 dager. Hurtigruten har daglige avganger og hyppige stopp langs kysten. Det er mulig å ta med bil på skipene, noe som gjør det mulig å kombinere cruise med bilferie.

Det er ikke bare kyst-Norge som tilbyr båtturer. Ta for eksempel en tur på Mjøsa med Skiblander, verdens eldste hjuldamper, eller utforsk Jotunheimen med Gjendebåtene.

Hurtigrutemuseet

Hurtigrutemuseet

Hurtigruten ble «født» i Stokmarknes i Nordland fylke, og nettopp her ligger i dag hurtigrutemuseet på Nordnes (Richard Withs plass) i Stokmarknes i Nordland fylke, en naturlig lokalitet. Museet drives i dag av stiftelsen Hurtigrutemuseets forening. Og det er det tidligere hurtigruteskipet MS «Finnmarken» fra Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) som er selv museet. Museet ble offisielt åpnet av samferdselsminister Kjell Opseth 2. juli 1993 – på 100 års-dagen for den første hurtigruteseilingen. Museet disponerte da lokalene i Vesteraalens Dampskibsselskabs gamle direktørbolig. I 1999 flyttet muséet til nye lokaler i Hurtigrutens Hus ved hurtigrutekaia.

Historie

De første idéene om å skape et museum for hurtigruten på Stokmarknes ble lansert allerede i 1980. Men det tok nesten hele det neste tiåret før en plan og et prosjekt var klart i 1989. Da ble det valgt et styre, og samme år ble stiftelsen Hurtigrutemuseets forening dannet. Sommeren 1991 ble det foretatt en uoffisiell åpning av Hurtigrutemuseet som da var av beskjeden størrelse og under utvikling.

Vesteraalen

På hundreårsdagen for DS «Vesteraalen»s første avreise fra Trondheim, ble museet offisielt åpnet av samferdselsminister Kjell Opseth den 2. juli 1993. Året etter fikk museet en storslagen gave fra Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS), nemlig det pensjonerte hurtigruteskipet MS «Finnmarken» fra 1956. 3. mai 1999 gikk hun til Kaarbø verft i Harstad for sandblåsing og klargjøring til landsettingen. 16. juni 1999 forlot MS «Finnmarken» det våte element og ble jekket på land ved Hurtigrutemuseet. Som en av verdens største museumsgjenstander har skipet stått på land siden. Staten betalte for landsettingen av skipet, men understreket at museets driftsomkostninger måtte dekkes lokalt.

Vernebygg

Skipet er ikke tett lenger – det har trengt vann inn i skipet i løpet av den tiden skipet har stått landfast i Stokmarknes. Et midlertidig tak er bygd over skipet i et forsøk på å begrense fuktskader mens det diskuteres hvordan – og om – MS «Finnmarken» skal bevares.

Et utvalg ledet av Nordland fylkeskommune leverte sin rapport 25. januar 2007. Flere løsninger ble skissert, blant annet å bygge inn hele skipet med et nytt bygg til en kostnad mellom 70 og 140 millioner kroner. Det billigste alternativet er å hugge opp skipet (kostnad omkring 19 millioner). Et tredje mulighet er å la skipet stå utendørs som nå, med mindre overbygg til en kostnad av 36 millioner. Rapporten konkluderer med at størstedelen av kostnadene ved Hurtigrutemuseet er knyttet til vedlikehold av MS «Finnmarken». Staten har vist liten vilje til å ta over driften av Hurtigrutemuseet, men ga midler til å bygge det provisoriske overbygget for å hindre ytterligere forfall mens saken drøftes. Samferdselsdepartementet insisterer på at lokal finansiering av driften av museet var en forutsetning da det ble bevilget penger til å sette skipet på land.

Ved nyttårsskiftet 2008/2009 inngikk Hurtigrutemuseet og Hurtigruten ASA en avtale om at rundreisepassasjerer med hurtigruten får gratis adgang til museet mot at museet mottar 25 kroner per besøkende fra hurtigruten. Dette førte til en økning i besøkstallet første kvartal 2009 på 140% i forhold til første kvartal 2008.

reiselivsmarkedsfoerer_2009

25 februar 2009 vedtok Nordland fylkesting å bevilge 20 millioner kroner til Hurtigrutemuseet. Forutsetningen er at Hadsel kommune bidrar med ytterligere 20 millioner, og staten med 60 millioner. 18. juni 2009 vedtok Hadsel kommunestyre å stille garantier for 20 millioner kroner. Medregnet statens bidrag vil 100 millioner kroner bli stilt til rådighet for å bygge et permanent vernebygg over MS «Finnmarken». Det ble også vedtatt å opprette et kommunalt foretak (KF) som skal bygge og stå som eier av det nye, mer kompakte hurtigrutemuseet.

Hurtigruten

Hurtigruten

Hurtigruten er et gammelt selskap i Norge med lange og stolte tradisjoner. Men kjenner du til historien deres fra oppstarten? Aner du hvem som stiftet selskapet den gangen på 1800 tallet? Har du noen peiling på hvor mange båter de har benyttet seg av opp gjennom årene?  Spørsmålene er mange dersom man først begynner å grave litt i historien til et slik stort og stolt selskap. Jeg skal forsøke å belyse noen deler av denne historikken, men klarer nok ikke å få med alle detaljene. Men la oss ta alt fra starten av.

Stiftelsen

Richard Bernhard With (født 18. september 1846 i Tromsø, død 9. februar 1930 i Oslo) var en norsk forretningsmann, skipsfører og stortingsmann. Han var kjent som Hurtigrutens far. Han var sønn av Tromsø bys første skipperborger, Sivert Regnor With. Denne var fra rundt 1860 fyrforvalter på Andenes.

032saxjq1vcq

With innså gjennom sitt handelsvirket et økende transportbehov, og var pådriver i etableringen av Vesteraalens Dampskibsselskab i 1881. De to første årene var han selv kaptein på selskapets DS «Vesteraalen», hvorpå han ble kontorsjef og senere direktør. Han sikret selskapet konsesjon på å føre helårsrute langs kysten (Hurtigruten) med et statstilskudd på 70 000 kroner, og var selv kaptein på den første turen i juli 1893. Selskapet var ledet av ham frem til 1909, da hans helse fremtvang avgang.

Navnet på stifteren

Den første seilasen nordover ble gjennomført av DS «Vesteraalen» da i juli i 1893. Siden har det blitt mange båter som har gått i fast rute eller som vikarskip. To av skipene i historien har hatt grunnleggerens navn. DS «Richard With» (1909) og dagens MS «Richard With» (1993).Han har også fått en plass oppkalt etter seg – tusenårsstedet «Richard Withs plass» som vi finner i Hadsel kommune i Nordland fylke. Også i Risøyhamn har man en «Richard Withs plass», dette stedet eide han en gang i tiden. Også i Tromsø finner man «Richard Withs plass», mens Trondheim og Bodø har kalt opp veier etter ham. Både Vardø, Stokmarknes og Alstahaug har sin Richard Withs gate. Det samme gjelder Andenes, der Richard With vokste opp. I 1993 ble han avbildet på et frimerke.

slideshow_c_05_richard_with_utvendig_322_b_b

Båtene.

Det er cirka 65 skip som har gått i fast rute i kortere eller lengre perioden i firmaets historie, men de har benyttet cirka 25 andre skip som vikarer eller avløser skip i den samme perioden. Siden den spede begynnelsen i 1893, har skipene gjennomgått en rivende utvikling. I bruttotonnasje er dagens største skip MS «Midnatsol», omtrent 25 ganger større enn DS «Vesteraalen», det første hurtigruteskipet. Passasjerkapasiteten er økt fra DS «Vesteraalen»s 200 til MS «Midnatsol»s 1 000. Også på passasjer siden har bekvemmelighetene hatt en rivende utvikling.

Helt frem til 1964 ble det siste dampskipet – DS «Lofoten» – satt ut av trafikk. Før andre verdenskrig hadde selskapet utelukkende dampskip i sin trafikk. I dag er det 15 skip som er i trafikk lang norskekysten. Men også i andre oppdrag kan vi finne noen av dagens skip.

Kompasset

Kompasset

Alle som har vært om bord i en båt eller et skip og hvert i nærheten av skipets/båtens styrhus eller «bro» som det også heter, har sett et kompass. Kompasser finnes i mange størrelser og varianter, men skipskompasset er et meget viktig instrument.

Historie

Et kompass brukes til å navigere med. Navigere vil si å finne den retningen man skal seile i forhold til hva man har regnet ut via kart og andre hjelpemidler. Dersom det ikke er store avvik, så vil et magnetisk kompass rette seg inn og peke mot det geografiske nordlige punkt i verden – Nordpolen. Men det finnes flere typer kompass annet enn magnetiske. Det er både gyrokompass og nå i dag selvfølgelig elektroniske kompass. F.eks. et håndholdt radiopeileapparat brukes signaler som kalles for ADF og NDF sammen med kompass for å finne riktig retning for sender.

Kina var de første som konstruerte kompass cirka rundt år 1090 under Song Dynastiet, mens det i Europa er spor å finne av kompass tilbake på 1100 tallet. I Norge ble de første kompassene kalt for Leidarstein. Det har blitt finnet varianter fra midt på 1300 tallet, mens det magnetiske kompasset vi kjenner stammer fra cirka år 1900.

Skipskompasset

I kompasset for fartøyer, båter, fly eller biler har en kompass skive graderinger for å vise hva kursen er. Kompasset er ofte opphengt og er væskedempet for å tåle bevegelser. Kompass blir jo ofte brukt om bord i f.eks. skip som går i høye bølger – da er det viktig at kompasset er så stødig som mulig. Veldig ofte hadde kompassene om bord i skip inndelt i noe som de kalte for kardinal- og interkardinalstrek .

Om bord i de største skipene er det flere kompasser. Hoved kompass og avlesningskompass. Hoved kompasset er da gjerne sentralt plassert, mens visningskompass kan stå steder det til og med er ugunstig magnetisk med kompass.

Orienteringskompasset

Orienteringskompasset er det passet vi «vanlige mennesker» kjenner til. En liten plastplate med kurs pil og kompasshus montert på platen. Vi vrir på det runde kompasshuset til ønsket kurs, og når nålen er i senter viser kompasset retningen mot utvalgt mål. Ganske enkelt men ikke så lett å forklare bare med ren tekst her. I dag finnes det varianter til de mer avanserte brukerne som orienteringsløpere. Et slikt kompass burde være obligatorisk i alle tursekker i skog og mark.

Magnetiske kompass

Farter man i nærheten av et pol område, så vil det magnetiske kompasset bli påvirket og ikke lenger fungere som det normalt skal. Magnetiske punkter som tiltrekker og frastøter hverandre kjenner vi alle til fra leken i barndommen med små magneter.

«Den magnetiske Nordpolen» er forskjellige ting ettersom hvor og hvordan det uttrykket blir brukt. Stikk motsatt mening om det brukes i fysikk eller i geografi. Innen fysikken vil jorden ha sin magnetiske sydpol på Nordpolen, mens i geografien så er det bare Nordpolen er Nordpolen.

Ventetiden om bord

Er man mannskap om bord i et fartøy kan det være mye arbeid til alle døgnets tider. Men det kan også være mange og lange timer som skal fordrives uten at man kommer seg vekk fra fartøyet. I dag er vi jo så heldige at internett tas ned over de fleste deler av kloden vår. Og da kan det være underholdende å bruke noen timer online. Det er jo massevis man kan foreta seg online i dag – alt fra å lese nyheter, holde kontakten med dem hjemme eller bare til underholdning som å spille spill, se på en film, lese en bok eller høre på musikk. Mine favorittsider å besøke når jeg skal spille noen av spillene mine er:

På alle disse sidene er det et stort utvalg av spill. Dette er bare de sidene jeg gjerne går inn på om jeg søker underholdning og tidsfordriv og ønsker å gjøre det med spill i en eller annen form online.

Alle som har vært online noe tid har jo en del venner som også er online. Og har man venner i flere land og gjerne i flere tidssoner så er det nesten alltid noen som er online og vil chatte. Det er alltid litt spennende å høre direkte fra andre steder på jordkloden om hva som skjer.

Jeg selv har aldri vært sjømann, men jeg kan veldig godt tenke meg at det blir mange og lange timer om bord på en båt. Det er selvfølgelig forskjell fra hvilken type båt man er om bord i – det sier seg jo selv. Noen bruker tiden til utdanning også mens de har slike lange vente timer. Så det å lære seg noe er jo alltid nyttig. Hva med å lære seg å benytte kart og kompass?

Elektronisk kompass

Elektronisk kompass er et fint ord på en GPS (Global Positioning System) som er dagens navn på det apparatet. GPS kan brukes til mye mer enn bare å lese kart. Med en GPS kan man regne ut (eller den regner det ut for deg) retninger. GPS benytter seg av satelitter og de gir informasjon hele tiden for å beregne både hvor du er og hvor du oppgir at du skal. Du kan f.eks. lage et GPS-kompass. Dette gjøres ved at to mottakere bygges sammen på litt avstand – en meter burde være nok. Når de da sammenlikner sine posisjoner kan det regnes ut kurs og retningen mot nord.

Det finnes enda flere typer kompasser som jeg kunne beskrevet, men jeg nøyer meg med disse mest vanlige. Ønsker du å lære mer om kompasset så kan du jo finne deg et kurs!