Category Archives: Nyheter

Skipsregistrering

Skipsregistrering

Om det aller meste så skal det registreres og systematiseres. Så ble det også med skip og fartøyer i Norge. Men de var veldig tidlig ute og startet sitt register allerede i 1764. Da var det Lloyds som stod for registreringen. Og cirka 100 år senere var det Veritas som overtok denne jobben – nærmere bestemt i 1865. Fra de årene ble alle større båter over 15 meter registrert. Så i dag er det ganske enkelt å finne teknisk informasjon om alle disse.

Kongeskipet «Norge»

Kongeskipet «Norge»

Det er mange skip og fartøy i Norges langstrakte land. Men et av de aller mest kjente skipene må jo være Kongeskipet «Norge». Skipet ble bygget i 1937 og det er i år 80 år siden det første gang ble sjøsatt i England – da under navnet «Philante»

På bøljan den blå

På bøljan den blå

Nettverket av veier er stort og omfattende, men det er helt umulig å komme frem, med bil eller kjøretøy, enkelte steder uten å benytte en ferge. Vi har både broer og tunneler men fortsatt ikke nok. Vi MÅ ha båter! Og spesielt på Vestlandet er behovet størst. Der er det stadig fjordarmer som gjør det umulig å komme videre uten hjelp av en ferge.

Fra gammelt av har vi nordmenn vært et sjøfartsfolk, men selv i dag er folk avhengig av bilferger i Vest- og Nord-Norge, hvor fjorder skjærer dypt inn i landskapet og gjør det umulig – eller i det minste vanskelig – å komme seg opp eller ned langs kysten. Og enkelte steder vil vi så gjerne beholde de av tradisjon og kultur osv. Det er jo i mange tilfeller koselig å komme seg ut av bilen og ta noen minutter på vannet i en liten ferge. Noe å drikke og spise kan også være aktuelt på mange av slike strekninger.

Hurtigruten

Hurtigruten, som tjener over 30 havner langs norskekysten, hadde en tilsvarende viktig rolle i gamledager. I dag derimot, drar man først og fremst på reise med Hurtigruta for nytelsens og opplevelsens skyld. Likevel er det fortsatt mange skip og ferger som trafikkerer kystlinja fra Bergen til Kirkenes først og fremst med hensikt å transportere mennesker.

Små og store ferger

Mange passasjerbåter i Norge kan transportere biler, men langt fra alle.

I mange byer er små passasjerferger tilgjengelig, som for eksempel den de små rutefergene som tilbys gratis til alle som ønsker i Fredrikstad. De fire fergene Go’vakker Maren, Go’vakker Vivi II, Go’vakker Thora og Go’vakker Randi dekker de tre strekningene med ferger i byen.

Også i Lofoten er det mange ulike båttjenester som fungerer som et geografisk lim som holder de mange øyene knyttet sammen. Langs kysten sørger ekspressbåter for å dekke «hullene» togene ikke kan dekke. Fra Stavanger, via Bergen og til ulike tettsteder i Sognefjorden, for eksempel, sørger katamaraner for at du raskt og enkelt kan reise fra ett sted til et annet. Det samme gjelder for en rekke småsteder i fjordene som tidligere kun kunne bli nådd med robåt.

Reis med ferge

Spesielt på Vestlandet, med mange og lange fjordarmer, er reisende avhengig av ferge for å komme fram.

De fleste ferger og hurtigbåter går så ofte at kø sjelden oppstår. I tillegg til vanlige fergetjenester kan flere båtselskaper tilby fjordcruise. En fergetur kan være en opplevelse i seg selv på fjordene på Vestlandet eller langs kysten i nord.

Med Hurtigruten kan du reise fra Bergen til Kirkenes og tilbake, eller den kan frakte deg mellom to steder på strekningen. Reisen fra Bergen til Kirkenes tar 11 dager. Hurtigruten har daglige avganger og hyppige stopp langs kysten. Det er mulig å ta med bil på skipene, noe som gjør det mulig å kombinere cruise med bilferie.

Det er ikke bare kyst-Norge som tilbyr båtturer. Ta for eksempel en tur på Mjøsa med Skiblander, verdens eldste hjuldamper, eller utforsk Jotunheimen med Gjendebåtene.

Hurtigrutemuseet

Hurtigrutemuseet

Hurtigruten ble «født» i Stokmarknes i Nordland fylke, og nettopp her ligger i dag hurtigrutemuseet på Nordnes (Richard Withs plass) i Stokmarknes i Nordland fylke, en naturlig lokalitet. Museet drives i dag av stiftelsen Hurtigrutemuseets forening. Og det er det tidligere hurtigruteskipet MS «Finnmarken» fra Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) som er selv museet. Museet ble offisielt åpnet av samferdselsminister Kjell Opseth 2. juli 1993 – på 100 års-dagen for den første hurtigruteseilingen. Museet disponerte da lokalene i Vesteraalens Dampskibsselskabs gamle direktørbolig. I 1999 flyttet muséet til nye lokaler i Hurtigrutens Hus ved hurtigrutekaia.

Historie

De første idéene om å skape et museum for hurtigruten på Stokmarknes ble lansert allerede i 1980. Men det tok nesten hele det neste tiåret før en plan og et prosjekt var klart i 1989. Da ble det valgt et styre, og samme år ble stiftelsen Hurtigrutemuseets forening dannet. Sommeren 1991 ble det foretatt en uoffisiell åpning av Hurtigrutemuseet som da var av beskjeden størrelse og under utvikling.

Vesteraalen

På hundreårsdagen for DS «Vesteraalen»s første avreise fra Trondheim, ble museet offisielt åpnet av samferdselsminister Kjell Opseth den 2. juli 1993. Året etter fikk museet en storslagen gave fra Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS), nemlig det pensjonerte hurtigruteskipet MS «Finnmarken» fra 1956. 3. mai 1999 gikk hun til Kaarbø verft i Harstad for sandblåsing og klargjøring til landsettingen. 16. juni 1999 forlot MS «Finnmarken» det våte element og ble jekket på land ved Hurtigrutemuseet. Som en av verdens største museumsgjenstander har skipet stått på land siden. Staten betalte for landsettingen av skipet, men understreket at museets driftsomkostninger måtte dekkes lokalt.

Vernebygg

Skipet er ikke tett lenger – det har trengt vann inn i skipet i løpet av den tiden skipet har stått landfast i Stokmarknes. Et midlertidig tak er bygd over skipet i et forsøk på å begrense fuktskader mens det diskuteres hvordan – og om – MS «Finnmarken» skal bevares.

Et utvalg ledet av Nordland fylkeskommune leverte sin rapport 25. januar 2007. Flere løsninger ble skissert, blant annet å bygge inn hele skipet med et nytt bygg til en kostnad mellom 70 og 140 millioner kroner. Det billigste alternativet er å hugge opp skipet (kostnad omkring 19 millioner). Et tredje mulighet er å la skipet stå utendørs som nå, med mindre overbygg til en kostnad av 36 millioner. Rapporten konkluderer med at størstedelen av kostnadene ved Hurtigrutemuseet er knyttet til vedlikehold av MS «Finnmarken». Staten har vist liten vilje til å ta over driften av Hurtigrutemuseet, men ga midler til å bygge det provisoriske overbygget for å hindre ytterligere forfall mens saken drøftes. Samferdselsdepartementet insisterer på at lokal finansiering av driften av museet var en forutsetning da det ble bevilget penger til å sette skipet på land.

Ved nyttårsskiftet 2008/2009 inngikk Hurtigrutemuseet og Hurtigruten ASA en avtale om at rundreisepassasjerer med hurtigruten får gratis adgang til museet mot at museet mottar 25 kroner per besøkende fra hurtigruten. Dette førte til en økning i besøkstallet første kvartal 2009 på 140% i forhold til første kvartal 2008.

reiselivsmarkedsfoerer_2009

25 februar 2009 vedtok Nordland fylkesting å bevilge 20 millioner kroner til Hurtigrutemuseet. Forutsetningen er at Hadsel kommune bidrar med ytterligere 20 millioner, og staten med 60 millioner. 18. juni 2009 vedtok Hadsel kommunestyre å stille garantier for 20 millioner kroner. Medregnet statens bidrag vil 100 millioner kroner bli stilt til rådighet for å bygge et permanent vernebygg over MS «Finnmarken». Det ble også vedtatt å opprette et kommunalt foretak (KF) som skal bygge og stå som eier av det nye, mer kompakte hurtigrutemuseet.

Hurtigruten

Hurtigruten

Hurtigruten er et gammelt selskap i Norge med lange og stolte tradisjoner. Men kjenner du til historien deres fra oppstarten? Aner du hvem som stiftet selskapet den gangen på 1800 tallet? Har du noen peiling på hvor mange båter de har benyttet seg av opp gjennom årene?  Spørsmålene er mange dersom man først begynner å grave litt i historien til et slik stort og stolt selskap. Jeg skal forsøke å belyse noen deler av denne historikken, men klarer nok ikke å få med alle detaljene. Men la oss ta alt fra starten av.

Stiftelsen

Richard Bernhard With (født 18. september 1846 i Tromsø, død 9. februar 1930 i Oslo) var en norsk forretningsmann, skipsfører og stortingsmann. Han var kjent som Hurtigrutens far. Han var sønn av Tromsø bys første skipperborger, Sivert Regnor With. Denne var fra rundt 1860 fyrforvalter på Andenes.

032saxjq1vcq

With innså gjennom sitt handelsvirket et økende transportbehov, og var pådriver i etableringen av Vesteraalens Dampskibsselskab i 1881. De to første årene var han selv kaptein på selskapets DS «Vesteraalen», hvorpå han ble kontorsjef og senere direktør. Han sikret selskapet konsesjon på å føre helårsrute langs kysten (Hurtigruten) med et statstilskudd på 70 000 kroner, og var selv kaptein på den første turen i juli 1893. Selskapet var ledet av ham frem til 1909, da hans helse fremtvang avgang.

Navnet på stifteren

Den første seilasen nordover ble gjennomført av DS «Vesteraalen» da i juli i 1893. Siden har det blitt mange båter som har gått i fast rute eller som vikarskip. To av skipene i historien har hatt grunnleggerens navn. DS «Richard With» (1909) og dagens MS «Richard With» (1993).Han har også fått en plass oppkalt etter seg – tusenårsstedet «Richard Withs plass» som vi finner i Hadsel kommune i Nordland fylke. Også i Risøyhamn har man en «Richard Withs plass», dette stedet eide han en gang i tiden. Også i Tromsø finner man «Richard Withs plass», mens Trondheim og Bodø har kalt opp veier etter ham. Både Vardø, Stokmarknes og Alstahaug har sin Richard Withs gate. Det samme gjelder Andenes, der Richard With vokste opp. I 1993 ble han avbildet på et frimerke.

slideshow_c_05_richard_with_utvendig_322_b_b

Båtene.

Det er cirka 65 skip som har gått i fast rute i kortere eller lengre perioden i firmaets historie, men de har benyttet cirka 25 andre skip som vikarer eller avløser skip i den samme perioden. Siden den spede begynnelsen i 1893, har skipene gjennomgått en rivende utvikling. I bruttotonnasje er dagens største skip MS «Midnatsol», omtrent 25 ganger større enn DS «Vesteraalen», det første hurtigruteskipet. Passasjerkapasiteten er økt fra DS «Vesteraalen»s 200 til MS «Midnatsol»s 1 000. Også på passasjer siden har bekvemmelighetene hatt en rivende utvikling.

Helt frem til 1964 ble det siste dampskipet – DS «Lofoten» – satt ut av trafikk. Før andre verdenskrig hadde selskapet utelukkende dampskip i sin trafikk. I dag er det 15 skip som er i trafikk lang norskekysten. Men også i andre oppdrag kan vi finne noen av dagens skip.

Kompasset

Kompasset

Alle som har vært om bord i en båt eller et skip og hvert i nærheten av skipets/båtens styrhus eller «bro» som det også heter, har sett et kompass. Kompasser finnes i mange størrelser og varianter, men skipskompasset er et meget viktig instrument.

Historie

Et kompass brukes til å navigere med. Navigere vil si å finne den retningen man skal seile i forhold til hva man har regnet ut via kart og andre hjelpemidler. Dersom det ikke er store avvik, så vil et magnetisk kompass rette seg inn og peke mot det geografiske nordlige punkt i verden – Nordpolen. Men det finnes flere typer kompass annet enn magnetiske. Det er både gyrokompass og nå i dag selvfølgelig elektroniske kompass. F.eks. et håndholdt radiopeileapparat brukes signaler som kalles for ADF og NDF sammen med kompass for å finne riktig retning for sender.

Kina var de første som konstruerte kompass cirka rundt år 1090 under Song Dynastiet, mens det i Europa er spor å finne av kompass tilbake på 1100 tallet. I Norge ble de første kompassene kalt for Leidarstein. Det har blitt finnet varianter fra midt på 1300 tallet, mens det magnetiske kompasset vi kjenner stammer fra cirka år 1900.

Skipskompasset

I kompasset for fartøyer, båter, fly eller biler har en kompass skive graderinger for å vise hva kursen er. Kompasset er ofte opphengt og er væskedempet for å tåle bevegelser. Kompass blir jo ofte brukt om bord i f.eks. skip som går i høye bølger – da er det viktig at kompasset er så stødig som mulig. Veldig ofte hadde kompassene om bord i skip inndelt i noe som de kalte for kardinal- og interkardinalstrek .

Om bord i de største skipene er det flere kompasser. Hoved kompass og avlesningskompass. Hoved kompasset er da gjerne sentralt plassert, mens visningskompass kan stå steder det til og med er ugunstig magnetisk med kompass.

Orienteringskompasset

Orienteringskompasset er det passet vi «vanlige mennesker» kjenner til. En liten plastplate med kurs pil og kompasshus montert på platen. Vi vrir på det runde kompasshuset til ønsket kurs, og når nålen er i senter viser kompasset retningen mot utvalgt mål. Ganske enkelt men ikke så lett å forklare bare med ren tekst her. I dag finnes det varianter til de mer avanserte brukerne som orienteringsløpere. Et slikt kompass burde være obligatorisk i alle tursekker i skog og mark.

Magnetiske kompass

Farter man i nærheten av et pol område, så vil det magnetiske kompasset bli påvirket og ikke lenger fungere som det normalt skal. Magnetiske punkter som tiltrekker og frastøter hverandre kjenner vi alle til fra leken i barndommen med små magneter.

«Den magnetiske Nordpolen» er forskjellige ting ettersom hvor og hvordan det uttrykket blir brukt. Stikk motsatt mening om det brukes i fysikk eller i geografi. Innen fysikken vil jorden ha sin magnetiske sydpol på Nordpolen, mens i geografien så er det bare Nordpolen er Nordpolen.

Ventetiden om bord

Er man mannskap om bord i et fartøy kan det være mye arbeid til alle døgnets tider. Men det kan også være mange og lange timer som skal fordrives uten at man kommer seg vekk fra fartøyet. I dag er vi jo så heldige at internett tas ned over de fleste deler av kloden vår. Og da kan det være underholdende å bruke noen timer online. Det er jo massevis man kan foreta seg online i dag – alt fra å lese nyheter, holde kontakten med dem hjemme eller bare til underholdning som å spille spill, se på en film, lese en bok eller høre på musikk. Mine favorittsider å besøke når jeg skal spille noen av spillene mine er:

På alle disse sidene er det et stort utvalg av spill. Dette er bare de sidene jeg gjerne går inn på om jeg søker underholdning og tidsfordriv og ønsker å gjøre det med spill i en eller annen form online.

Alle som har vært online noe tid har jo en del venner som også er online. Og har man venner i flere land og gjerne i flere tidssoner så er det nesten alltid noen som er online og vil chatte. Det er alltid litt spennende å høre direkte fra andre steder på jordkloden om hva som skjer.

Jeg selv har aldri vært sjømann, men jeg kan veldig godt tenke meg at det blir mange og lange timer om bord på en båt. Det er selvfølgelig forskjell fra hvilken type båt man er om bord i – det sier seg jo selv. Noen bruker tiden til utdanning også mens de har slike lange vente timer. Så det å lære seg noe er jo alltid nyttig. Hva med å lære seg å benytte kart og kompass?

Elektronisk kompass

Elektronisk kompass er et fint ord på en GPS (Global Positioning System) som er dagens navn på det apparatet. GPS kan brukes til mye mer enn bare å lese kart. Med en GPS kan man regne ut (eller den regner det ut for deg) retninger. GPS benytter seg av satelitter og de gir informasjon hele tiden for å beregne både hvor du er og hvor du oppgir at du skal. Du kan f.eks. lage et GPS-kompass. Dette gjøres ved at to mottakere bygges sammen på litt avstand – en meter burde være nok. Når de da sammenlikner sine posisjoner kan det regnes ut kurs og retningen mot nord.

Det finnes enda flere typer kompasser som jeg kunne beskrevet, men jeg nøyer meg med disse mest vanlige. Ønsker du å lære mer om kompasset så kan du jo finne deg et kurs!

Norske  skoleskip  II

Norske skoleskip II

Norge har i mange år hatt tradisjon om å bruke skoleskip i opplæring av kadetter og sjøaspiranter. Helt siden tidlig på 1900 tallet har skoleskipene vært å finne langs norskekysten.

SS Sørlandet er neste skip ut i serien om norske skoleskip. Dette er en fullrigger uten motor og ble bygd i 1927 for grunnleggende fagopplæring av norske sjøfolk. Allerede første året var skipet på utenlands tokt som gikk til London. Og i 1933 krysset Atlanterhavet som første norske skoleskip hvor turen gikk til Chicago. Der deltok skipet i utstillingen «A Century in Progress».

I 1974 var SS Sørlandet utrangert som skoleskip etter nesten 50 år i tjeneste, kun avbrutt av krigsårene. Men krigsårene var tøffe for skipet, og etter å ha blitt truffet under et flyangrep sank skipet i Kirkenes havn. Skipet ble hevet igjen og tjenestegjorde i forskjellige sammenhenger frem til det igjen var skoleskip i 1948.

Back Again

Etter noen år ute av skoleskip driften ble skipet pusset opp totalt i 1980. Og fra 1981 har skipet vært eid av Stiftelsen Fullriggeren Sørlandet.  Fra 1980 til 1983 var skuta eneste norske skoleskip i drift og var først ute med åpne tokt for både ungdom og eldre av begge kjønn. I 1981 krysset hun Atlanteren fire ganger og utførte en serie seilaser mellom Bermuda og Boston i tillegg til filmoppdrag i New York.

I dag seiler skipet med A+ Academy om bord som er er skolen som er etablert av stiftelsen «Fullriggeren Sørlandet». Og i dag er skipet ute på en verden rundt seilas som startet i august 2015 og skal pågå i to år. Skipet skal besøke 22 forskjellige landet i løpet av seilasen.

MS Ragnvald Jarl

MS Ragnvald Jarl er et tidligere hurtigruteskip som i 1996 ble omdøpt til MS «Gann» og fra da benyttet som skoleskip av Rogaland Videregående sjøaspirantskole. Så i 2007 ble hun kjøpt av Sørlandets Seilende Skoleskibs Institution og fikk sitt nåværende navn «Sjøkurs» og benyttes, per 2015, som skoleskip ved Sørlandets maritime videregående skole i Kristiansand.

1

MS Narvik

MS «Narvik», nå MS «Gann», er også et tidligere hurtigruteskip. I 2007 ble skipet overtatt av Rogaland videregående sjøaspirantskole og fikk da sitt nåværende navn. Skipet ble bygd i 1982 ved Trondhjems Mekaniske Værksted.

DS «Finmarken»

DS «Finmarken» var et hurtigruteskip som ble overlevert Vesteraalens Dampskibsselskab i 1912. Skipet gikk i fast rotasjon i hurtigruten i perioden 1912 til 1956, bare avbrutt av verkstedopphold. Ved leveringen av MS «Finnmarken» i 1956 ble DS «Finmarken» omdøpt DS «Vågan». I 1957 ble hun solgt til Rogaland sjøguttskole og omdøpt DS «Gann». I 1960 ble skipet solgt til opphuggere.

97596435

MF Midøy

MF «Midøy» er et motorskip som har gått i trafikk i Møre og Romsdal som bilferge. «Midøy» ble senere ombygd og fra 2013 eid av Maritim Charter, og seiler som skoleskip i Trondheim.

Skoleskipet benyttes til opplæring av blant annet skipselektrikere, matroser, maskinister, navigatører og motormenn. Skipet blir også brukt i maritim forskning, øvelser av forskjellige slag og eventoppdrag rundt om i Trøndelag. Fartøyet kan føre dekkslast og har passasjersertifikat for 90 personer. I 2013 ble skipet omregistrert som motorskip, og fikk navnet MS «Midøy».

Norske  skoleskip

Norske skoleskip

Norge har flere skoleskip langs kysten. Men det mest kjente er selvfølgelig SS Christian Radich. Men også Statsraad Lehmkuhl og SS Sørlandet er skip jeg i hvert fall har hørt om i mange sammenhenger gjennom årene. Norges eldste er Statsraad Lehmkuhl som ble bygget som skoleskip for den tyske handelsflåten.

ss_christian_radich_in_trondheim_01

Statsraad Lehmkuhl

«Statsraad Lehmkuhl» er en tremastet stålbark og ble bygget i Bremerhaven-Geestemünde i 1914 som skoleskip for den tyske handels­flåten. I 1923 ble skipet kjøpt til Norge av på initiativ av daværende direktør i Det Bergenske Dampskibsselskab, tidligere statsråd Kristoffer Lehmkuhl. Og på grunn av ham ble skipet omdøpt til «Statsraad Lehmkuhl» etter hans arbeid som statsråd og for skoleskipsaken i Norge.

Den første seilasen hadde 200 elever om bord. Og videre helt frem til 1966, kun avbrutt av krigsårene, ble skipet drevet som skoleskip. Etter dette sto skipet i fare for å bli solgt utenlands, men skipsreder Hilmar Reksten kjøpte skipet i 1967, slik at det fortsatt kunne brukes til opplæringsformål.

Privat drift

I årene 1968 – 72 drev så skipsreder Reksten for egen regning diverse kurs for førstereisgutter. Men på grunn av manglende tilskudd fra staten til drift av skipet for opplæringsformål, ble «Statsraad Lehmkuhl» liggende i opplag på Bergens havn fra 1973. I 1978 skjenket skipsreder Hilmar Reksten «Statsraad Lehmkuhl» til Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, som nå eier og driver skipet. Stiftelsen har gjennom flere år leiet skipet ut til foreninger, skoler, firmaer og organisasjoner, som har brukt skipet til forskjellige formål og turer. I tillegg har det gjennom flere år vært arrangert seiltokter og skjærgårdsturer, som har vært åpne for publikum i sin alminnelighet.

I årene fra 1994 til 2005 har skipet gjennomgått et omfattende rehabiliteringsprogram, og fremstår etter dette som et av verdens best vedlikeholdte seilskip «Statsraad Lehmkuhl» er i dag Norges største og eldste skværriggete seilskip.

Christian Radich

SS «Christian Radich» er Norges mest kjente skoleskip. Skipet er en tremastet fullrigger, bygget ved Framnæs Mekaniske Værksted i Sandefjord i 1937. Eier er Stiftelsen Skoleskipet Christian Radich, etablert ved en donasjon fra rittmester, trelasthandler og skipsreder Christian Radich.

TV Kjendis

«Christian Radich» ble TV kjendis gjennom filmen Windjammer. Skipet har også hatt «hovedrollen» i den kjente TV serien Onedinlinjen som ble sendt på BBC på 1970 tallet.

Skipet ble bygget som skoleskip for sjøfolk, men etter hvert har det blitt for dyrt å drive kun med dette så også de måtte finne nye veier å gå. Så fra 1999 ble driften snudd til charter trafikk og mot betalende medseiler som ønsket opplæring og litt erfaring fra å seile. Skipet har kapasitet til en fast besetning på 18 og 88 kadetter/medseilere.

maxresdefault

Siden 2005 har Befalsskolen for Sjøforsvaret hatt befalselever om bord i «Christian Radich». Skipet har også vunnet «The Tall Ships’ Races» tre ganger på 2000 tallet.

Flere skip

Mens jeg sitter og skriver om dette farer drømmene av gårde til sol og sommer og sjøluft. Båter som glir av gårde i det fjerne! Norge har flere skoleskip enn dette og jeg vil skrive mer om det ganske snart!

Norske  båttyper

Norske båttyper

I et land som Norge finnes det nesten selvfølgelig mange forskjellige båttyper. Både store og små. Alt fra den minste lille jolla til skip produsert ved norske verft. Hvor mange det i antall kan være snakk om er nesten umulig å finne ut eller i hvert fall en meget stor jobb. Men ved første søk på internett finner jeg 90 forskjellige norske båttyper listet opp.

Alfabetisk

Uten å sette noen type foran noen andre så plukker jeg den første jeg finner på listen på internett. Den første som står listet opp på Wikipedia på nettet er; Aasterne. Aasterne eller bare terne som den kalles, er fellesbetegnelsen på båter som kan benyttes til dagsturer produsert av Bjarne Aas. Den første båten som ble produsert i 1934 ble ingen direkte suksess. Men allikevel så produserte Bjarne Aas hele 615 båter totalt, hvorav cirka 50 Aas-terner er produsert på Isegran i Fredrikstad. I 1962 ble driften overtatt av Henrik Aas, men firmaet gikk konkurs i 1968.

2-10-old_town_fredrikstad

Båten har endret både litt på form og fasong i løpet av «karrieren». Den nye båttypen, som ble kalt «Terna» eller «Aas-terna», er klinkbygd over vannet og kravellbygd under. Hensikten var å få så liten motstand som mulig i vannet og å redusere spruten oppover på båtsidene. Kombinasjonen klinkbygging og kravellbygging er en del av båtbyggertradisjonen i Østfold og har vært vanlig på lokalbygde båter, inkludert snekker, både i Onsøy og på Hvaler. Aas-ternene ble bygd etter kundens ønsker og krav, og størrelsen kunne variere fra 23 til 32 fot. Også utseende varierer, mye etter hva kundene ønsker.
Ca. 20 terner er fortsatt bevart. I dag er det Fredrikstad Museum som eier og drifter bygningene til Bjarne Aas på Isegran.

Ny drift – relansering

I perioden fra 1968, da firmaet gikk konkurs, og frem til en relansering i 1988 av Fjord Motorboats, ble det ikke produsert noen båter. Ved relanseringen var alle modellene i plast med innredning i teak. Denne modellen ble gitt navnet Fjord Terne 28. Dette var da en type skjærgårdsbåt – utstyrt med innenbordsmotor, og kunne nå en toppfart på 30 knop. Mot år 2000 ble nesten hele produksjonen til Fjord motorboats konsentrert om terner, men også i modellene Fjord 21 og Fjord 24. Den siste modellen ble satt i produksjon i år 2000, og ble gitt navnet Fjord Terne 28 c. Fjord Motorboats har også produsert andre merkenavn som Selco, Ancas, Herwa, med flere. Båter i et stort antall modeller opp til 40 fot ble produsert.

Konkurranse fra utlandet

Fjord Motorboats får utover på 2000 tallet konkurranse fra den danske Walsteds Baadeværft A/S som solgte den Aas-terne-inspirerte Hankø 28 Classic. Ofte kalt Hankø-terne. Den typiske Fjord Terne båten betegnes nå som en daycruiser, eller åpen båt med vindskjerm og minikabin.

Mange båttyper

Det blir alt for omfattende å skrive om alle de forskjellige båttypene vi har i Norges land, så jeg nøyer meg med denne ene artikkelen og henviser til internett dersom du ønsker å lese om flere andre typer.

MK  Faxsen  –  en  legende  langs  norskekysten!

MK Faxsen – en legende langs norskekysten!

Mk Faxsen er en legende blant kystfolket fra Møre og opp til Finnmark. Den 100 år gamle fiskeskøyta har utført mange oppdrag langs nordre delen av norskekysten. Både som fiskeskøyte, frakteskute, i krigstjeneste og passasjerbåt på cruisetur. Men den har også vært mange turer enda lenger sør enn til Møre. En av de senere års sydligere reiser var «Kulturseilasen 2014» – Grunnlovsjubileumsturen sommeren 2014 ned til Oslo.

Historikk

Den ble bygget i 1916, etter bestilling av Harald Pedersen fra Bliksvær, på båtbyggeriet hos Nils Skandfer i Vefsn. Hvorfor den ble bygget nettopp her ryktes det at de hadde det billigste tilbudet, samt at Skandferbåtene ble et begrep blant fiskere i nord Norge – et begrep på kvalitet. Kun de aller beste fiskerne hadde råd til å skaffe en Skandferbåt!

Det har vært en del forandringer i årenes løp, og forandringene har skjedd slik, rent kronologisk:

1928: Overhaling. Båten fikk ny stevnsko og ny rorkult.
1939: «Faxsen» fikk ny maskin; en Wichmann 50 hk, semidiesel. Samtidig ble maskinkeisingen byttet og byssa ble ominnredet og flyttet bak keisingen. Dessuten ble reviseringsstangen forlenget.
1940: «Faxsen» i krigsmundur. Kutteren ble nedrigget og malt grå. Stormasta ble saget av ca. 2 meter over dekksplan, og som feste for en platform til en 20 mm Oerlikon maskinkanon. På hver side av styrhuset fikk den en mitraljøse, og på hekken fikk den et stativ for synkeminer. Det sistnevnte våpenet gjorde båten så baktung at mye stein måtte legges i baugen under dørken.
1946-47: Total overhaling. Tømmer som var blitt ødelagt under krigstjenesten ble skiftet ut. Båten fikk ny mast, men den ble ikke festet i kjølen slik som den opprinnelige. 1/3 av reparasjonskostnadene ble refundert av staten. Resten måtte familien dekke selv.
1948: Det gamle styrhuset ble skiftet ut.
1956: «Faxsen» fikk nytt styrhus med bysse under og kahytt bak byssa. Skroget ble forlenget med 8 fot.
1957: Ny vinsj ble påmontert.
1975: «Faxsen» får sine første juksamaskiner.

Båten ble selvfølgelig modernisert opp gjennom årene for å følge med i utviklingen og f.eks i 1952/1953 fikk båten sitt første ekkolodd.

Faxsen-ved-Stormen-1110x739

Arbeidsplass for flere generasjoner

Harald Pedersen fikk ikke bare sin båt bygget i Vefsn – det var også der han fant sin kone Hanette som han etter hvert fikk fire barn med – tre sønner og en datter. Paret fikk Håkon i 1918, Magnus i 1920, Alf i 1925 og parets datter kom som en liten attpåklatt i 1934. Om datteren har hatt sin arbeidsplass om bord vites ikke, men alle guttene har jobbet om bord etter tur.

Arbeidsoppgaver for Faxsen

Fra 1917 og frem til 1932 var det fiske som var hovedgesjeften for brødrene Pedersen og deres nye båt. I bedriften var det også flere fiskebruk på Kårøya og Prestholmen som de overtok etter sin far Hartvig Pedersen. Det fortelles at Hartvig i denne tiden drev med seilskøyter, mens den yngre generasjonen satset på motoriserte båter. Familien eide også i denne tiden ei lita skøyte ved navn Embla.