Archive for: november, 2016

Hurtigrutemuseet

Hurtigrutemuseet

Hurtigruten ble «født» i Stokmarknes i Nordland fylke, og nettopp her ligger i dag hurtigrutemuseet på Nordnes (Richard Withs plass) i Stokmarknes i Nordland fylke, en naturlig lokalitet. Museet drives i dag av stiftelsen Hurtigrutemuseets forening. Og det er det tidligere hurtigruteskipet MS «Finnmarken» fra Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) som er selv museet. Museet ble offisielt åpnet av samferdselsminister Kjell Opseth 2. juli 1993 – på 100 års-dagen for den første hurtigruteseilingen. Museet disponerte da lokalene i Vesteraalens Dampskibsselskabs gamle direktørbolig. I 1999 flyttet muséet til nye lokaler i Hurtigrutens Hus ved hurtigrutekaia.

Historie

De første idéene om å skape et museum for hurtigruten på Stokmarknes ble lansert allerede i 1980. Men det tok nesten hele det neste tiåret før en plan og et prosjekt var klart i 1989. Da ble det valgt et styre, og samme år ble stiftelsen Hurtigrutemuseets forening dannet. Sommeren 1991 ble det foretatt en uoffisiell åpning av Hurtigrutemuseet som da var av beskjeden størrelse og under utvikling.

Vesteraalen

På hundreårsdagen for DS «Vesteraalen»s første avreise fra Trondheim, ble museet offisielt åpnet av samferdselsminister Kjell Opseth den 2. juli 1993. Året etter fikk museet en storslagen gave fra Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS), nemlig det pensjonerte hurtigruteskipet MS «Finnmarken» fra 1956. 3. mai 1999 gikk hun til Kaarbø verft i Harstad for sandblåsing og klargjøring til landsettingen. 16. juni 1999 forlot MS «Finnmarken» det våte element og ble jekket på land ved Hurtigrutemuseet. Som en av verdens største museumsgjenstander har skipet stått på land siden. Staten betalte for landsettingen av skipet, men understreket at museets driftsomkostninger måtte dekkes lokalt.

Vernebygg

Skipet er ikke tett lenger – det har trengt vann inn i skipet i løpet av den tiden skipet har stått landfast i Stokmarknes. Et midlertidig tak er bygd over skipet i et forsøk på å begrense fuktskader mens det diskuteres hvordan – og om – MS «Finnmarken» skal bevares.

Et utvalg ledet av Nordland fylkeskommune leverte sin rapport 25. januar 2007. Flere løsninger ble skissert, blant annet å bygge inn hele skipet med et nytt bygg til en kostnad mellom 70 og 140 millioner kroner. Det billigste alternativet er å hugge opp skipet (kostnad omkring 19 millioner). Et tredje mulighet er å la skipet stå utendørs som nå, med mindre overbygg til en kostnad av 36 millioner. Rapporten konkluderer med at størstedelen av kostnadene ved Hurtigrutemuseet er knyttet til vedlikehold av MS «Finnmarken». Staten har vist liten vilje til å ta over driften av Hurtigrutemuseet, men ga midler til å bygge det provisoriske overbygget for å hindre ytterligere forfall mens saken drøftes. Samferdselsdepartementet insisterer på at lokal finansiering av driften av museet var en forutsetning da det ble bevilget penger til å sette skipet på land.

Ved nyttårsskiftet 2008/2009 inngikk Hurtigrutemuseet og Hurtigruten ASA en avtale om at rundreisepassasjerer med hurtigruten får gratis adgang til museet mot at museet mottar 25 kroner per besøkende fra hurtigruten. Dette førte til en økning i besøkstallet første kvartal 2009 på 140% i forhold til første kvartal 2008.

reiselivsmarkedsfoerer_2009

25 februar 2009 vedtok Nordland fylkesting å bevilge 20 millioner kroner til Hurtigrutemuseet. Forutsetningen er at Hadsel kommune bidrar med ytterligere 20 millioner, og staten med 60 millioner. 18. juni 2009 vedtok Hadsel kommunestyre å stille garantier for 20 millioner kroner. Medregnet statens bidrag vil 100 millioner kroner bli stilt til rådighet for å bygge et permanent vernebygg over MS «Finnmarken». Det ble også vedtatt å opprette et kommunalt foretak (KF) som skal bygge og stå som eier av det nye, mer kompakte hurtigrutemuseet.

Hurtigruten

Hurtigruten

Hurtigruten er et gammelt selskap i Norge med lange og stolte tradisjoner. Men kjenner du til historien deres fra oppstarten? Aner du hvem som stiftet selskapet den gangen på 1800 tallet? Har du noen peiling på hvor mange båter de har benyttet seg av opp gjennom årene?  Spørsmålene er mange dersom man først begynner å grave litt i historien til et slik stort og stolt selskap. Jeg skal forsøke å belyse noen deler av denne historikken, men klarer nok ikke å få med alle detaljene. Men la oss ta alt fra starten av.

Stiftelsen

Richard Bernhard With (født 18. september 1846 i Tromsø, død 9. februar 1930 i Oslo) var en norsk forretningsmann, skipsfører og stortingsmann. Han var kjent som Hurtigrutens far. Han var sønn av Tromsø bys første skipperborger, Sivert Regnor With. Denne var fra rundt 1860 fyrforvalter på Andenes.

032saxjq1vcq

With innså gjennom sitt handelsvirket et økende transportbehov, og var pådriver i etableringen av Vesteraalens Dampskibsselskab i 1881. De to første årene var han selv kaptein på selskapets DS «Vesteraalen», hvorpå han ble kontorsjef og senere direktør. Han sikret selskapet konsesjon på å føre helårsrute langs kysten (Hurtigruten) med et statstilskudd på 70 000 kroner, og var selv kaptein på den første turen i juli 1893. Selskapet var ledet av ham frem til 1909, da hans helse fremtvang avgang.

Navnet på stifteren

Den første seilasen nordover ble gjennomført av DS «Vesteraalen» da i juli i 1893. Siden har det blitt mange båter som har gått i fast rute eller som vikarskip. To av skipene i historien har hatt grunnleggerens navn. DS «Richard With» (1909) og dagens MS «Richard With» (1993).Han har også fått en plass oppkalt etter seg – tusenårsstedet «Richard Withs plass» som vi finner i Hadsel kommune i Nordland fylke. Også i Risøyhamn har man en «Richard Withs plass», dette stedet eide han en gang i tiden. Også i Tromsø finner man «Richard Withs plass», mens Trondheim og Bodø har kalt opp veier etter ham. Både Vardø, Stokmarknes og Alstahaug har sin Richard Withs gate. Det samme gjelder Andenes, der Richard With vokste opp. I 1993 ble han avbildet på et frimerke.

slideshow_c_05_richard_with_utvendig_322_b_b

Båtene.

Det er cirka 65 skip som har gått i fast rute i kortere eller lengre perioden i firmaets historie, men de har benyttet cirka 25 andre skip som vikarer eller avløser skip i den samme perioden. Siden den spede begynnelsen i 1893, har skipene gjennomgått en rivende utvikling. I bruttotonnasje er dagens største skip MS «Midnatsol», omtrent 25 ganger større enn DS «Vesteraalen», det første hurtigruteskipet. Passasjerkapasiteten er økt fra DS «Vesteraalen»s 200 til MS «Midnatsol»s 1 000. Også på passasjer siden har bekvemmelighetene hatt en rivende utvikling.

Helt frem til 1964 ble det siste dampskipet – DS «Lofoten» – satt ut av trafikk. Før andre verdenskrig hadde selskapet utelukkende dampskip i sin trafikk. I dag er det 15 skip som er i trafikk lang norskekysten. Men også i andre oppdrag kan vi finne noen av dagens skip.