Fremtidens cruiseskip

Cruise er og har alltid vært populært, både i Middelhavet og i norske fjorder. Dette er en turisme som man tjener store penger på og cruiseskipene tilbyr et mangfoldig og spennende tilbud. Cruiseskipene er i stadig utvikling og man prøver alltid å forbedre seg for å tiltrekke seg flere kunder. Innad i turistnæringen er det stor konkurranse og man må stadig oppgradere seg og tilby de mest attraktive tilbudene på markedet.

Det som regnes som det første cruiseskipet, Quaker City, la ut på sin første ferd i 1867 fra New York til Europa. I boken «The Innocents Abroad» av Mark Twain, som var med på denne turen, kan du lese om detaljene rundt cruiseferden. Litt senere(1875) ble det organisert cruise til Nordkapp av Thomas Cooke.

I senere tid har cruiseturismen og cruiseskipene gått gjennom en del forandringer. Cruiseskipene har reist til varme og tropiske områder som Kanariøyene og Middelhavet, og også til Vest-India. I dag finner vi cruiseskip med svømmebasseng og heis, og det blir mer fokus på luksus enn rask fremkomst. I Norge finner vi i dag Hurtigruten som tilbyr å se norske fjorder og nordisk kystlandskap.

Cruise og turisme

Cruisenæringen opplever store omveltninger og større krav til hvordan turisme skal drives på en bærekraftig måte. Folk diskuterer klima og utslipp, og det blir et større fokus på teknologi og hvordan skipene kan bygges på en mer miljøvennlig måte.

Cruiseturister til Vestlandet antas å øke og man diskuterer organiseringen og hvordan man kan møte behovet på en god måte. Steder som opplever stor pågang er for eksempel Bergen, Geiranger og Flåm. Mange små bygder påvirkes negativt av denne turismen og det blir også et politisk spørsmål. På den andre siden så legger turistene også igjen penger her, og noen utvikler dette videre og tilbyr attraksjoner og turer i nærområdet.

Cruise og turisme
Cruise og turisme

Cruiseskip og teknologi

Den teknologiske utviklingen for cruiseskip er langt fra ferdig og stadig utvikles mer moderne og miljøvennlige modeller. Blant annet ser man på alternative drivstoffmetoder og hvordan skipene skal styres – folk snakker om solcelle, hydrogen og ammoniakk. Man snakker om at det vil være dyrere å reise på cruise i fremtiden og grønnere løsninger vil være hovedfokus.

I Bergen er det en stor pågang når det gjelder cruisetrafikk og man diskuterer løsninger for å håndtere dette mer effektivt. Ett av argumentene er at cruisetrafikken bør fordeles bedre mellom de ulike havnene, og for å tjene mer penger på cruisetrafikken så bør man utvikle kulturopplevelsen, man bør se på samferdsel rundt cruiseskip med tanke på fart og utslipp, og man bør se på hvordan cruise styres fra nasjonalt, regionalt og lokalt hold.

NCE Maritime CleanTech er med på å gjøre den norske cruisetrafikken grønnere. Det norske maritime selskapet ligger langt foran når det gjelder å utvikle maritim teknologi, og prosjekt som kan nevnes er Zero-emission cruising; som tar i bruk vind og solenergi og som kan være i drift innen 2030. Også Green cruise ships, er en modell som forventes å være i utvikling – man ser både på helelektriske løsninger og hybrid energiløsninger.

Fiskeflåten under krigen

Historien fra 2. Verdenskrig er alltid interessant og spennende lesning, og ikke minst hva som skjedde med våre skip og båter de fem årene vi var okkupert av tyskerne. Det er nok en mer kjent sak hva som skjedde med den norske handelsflåten under krigen, enn det vi vet når det kommer til fiskeflåten vår. Hvordan denne flåten ble brukt og fungerte under krigen, er en del av krigen som jeg tenkte å se litt nærmere i denne artikkelen. Jeg har i mange år engasjert meg i mange deler av historien knyttet til siste krig, og spesielt med tanke på flyktning historie og illegalt arbeid. Det at fiskeflåten ble brukt til denne type arbeid, var nok mer utbredt enn det mange er klar over.

En stor flåte

Det at Norge hadde en stor fiskeflåte med sine nesten 13 000 fartøy, gjorde dette veldig interessant for tyskerne. Men det var den norske regjeringen som først prøvde å få kontroll på fartøyene, når de rekvirerte dem den 18. mai 1940. Men det var ikke lett for norske styresmakter som var i eksil i England, å få kontroll på fiskebåtene. Etter hvert som tyskerne fikk mer og mer kontroll over kysten vår, så ble båtene også i stor grad tatt over av okkupasjonsmakten.

Fisket blir rammet

Det sier seg vel selv at også fiskenæringen ble rammet av krigen, og de var ikke alene om å oppleve endringer og trange tider som en følge av krigen som vi brått ble en del av den 9. april 1940. Lofotfisket var stort med sine 6 500 båter, og godt over 20 000 fiskere. Når krigen var et faktum, så kunne man se store konvoier med fiskebåter som satte kursen inn mot land. Tallene jeg viser til dreier seg kun om Lofotfisket, så det er ikke noen tvil om at vi snakker om et stort volum både av båter og mannskap. Hovedårsaken til at dette skjedde, var at oppkjøperne var skeptiske til å inngå handelsavtaler fordi faren for ikke å bli kvitt fisken var for stor ute i Europa.

Fisket stoppet ikke helt opp

Fisket stoppet ikke helt opp

Det var nok Lofotfisket som på mange måter ble hardest rammet, og dette kom først og fremst av at store deler av fisken gikk til eksport. Men det å ha et fiskeri som fungerte sånn noenlunde, var viktig for mange parter under krigen – også tyskerne ville så klart dette. I en tid med stor mangel på mange type matvarer, ble fisken sett på som enda mer viktig enn før krigen kom. Men næringen hadde det ikke lett, og de måtte finne seg i at fisket ble strengt regulert av myndighetene.

Mange båter ble administrert fra London

Vi snakker om cirka 300 fartøy som den norske eksilregjeringen etter hvert faktisk fikk kontroll over, og administrasjonen satt altså i London hvor Fiskerikontoret og Handelsdepartementet var lokalisert. 13 av de nesten 300 fartøyene ble satt inn i norsk marinetjeneste, mens 108 ble satt til britisk tjeneste og bare 10 stykker ble utleid til fiske.

Flytende hus

I dette innlegget skal jeg skrive litt det jeg personlig ser på som en fantastisk oppfinnelse; Flytende hus. Et flytende hus er akkurat det man skulle trodd at det er, det er et helt vanlig hus som flyter på havet i stedet for å stå på land. Det er ekstremt mange fordeler med flytende hus, og jeg skal nevne noen av dem i dette innlegget.

Mobilitet

En av tingene jeg liker best med flytene hus er at de er så enkle å flytte på. Du kan bo i Bergen en stund og så bare ta med deg hele huset til Hardanger, Oslo, Stavanger eller til og med et helt annet land. Vanligvis må man jo kjøpe et nytt hus hver gang man ønsker å flytte, men med et flytene hus kan man enkelt flytte til en hvilken som helst kystby.

Pris

flytande hus

Det er selvsagt ikke bare bare å få et hus til å flyte på en sikker måte, og det kommer med en pris. Men du vil antagelig vis bli overasket over hvor billig det er mulig å kjøpe et flytende hus, du må huske at mye av prisen på et tradisjonelt hus ligger i tomt og beliggenhet. Selv om du kanskje må betale noen avgifter der du ligger ved kai med det flytende huset ditt er det fortsatt betydelig mye billigere enn en faktisk tomt på land. Et flytene hus koster gjerne omtrent det samme som en seilbåt.

Nederland

I Nederland er ikke flytende hus et sjeldent syn. Nederland har som du sikkert er klar over noen ganske dramatiske vann problemer, store deler av Nederland ligger nemlig under eller i nærheten av havnivået. De har gode demninger og andre løsninger for å holde vannet ute, men det er ikke sikkert det er nok nå når det globale havnivået stiger på grunn av isen som smelter som følge av menneskeskapte klimaendringer. Nederland har tydelig vist at et helt samfunn av flytende hus ikke er umulig, men tvert i mot fungerer helt fint. Dette kan være en løsning som kan implementeres globalt og løse mange av problemene som klimaendringene bringer med seg. Sannsynligvis vil vi se mange flere flytende hus i fremtiden.

Noen ulemper

Selv om jeg fortsatt mener at flytende hus er geniale og gjerne kunne bod i et selv, er det også noen ulemper som vi ikke kan feie under teppet. En av de første om mest åpenbare ulempene er at det er vanskelig å utnytte det fulle arealet til havet med flytende hus. Å ha et hus eller en hel by midt utpå havet er veldig vanskelig og dyrt. Man trenger ferskvann, energi, råvarer og sanitetssystemer. Alle disse tingene er lett å få tak i dersom det flytende huset ditt ligger inntil land, men det er begrenset hvor mange flytende hus som kan ligge langs kysten. Det er også mange som finner det litt ubehagelig at ikke huset alltid ligger helt stille i vannet, bølger og vind kan føre til at du får samme følelse som når du er på en båt, og mange ønsker ikke å bo i slike forhold.

Flytende hus er en genial oppfinnelse som jeg virkelig har tro på, men det er fortsatt noen begrensinger som holder flytende hus tilbake. Kanskje kunne du tenke deg å bo i et flytende hus?

MK «Lykken» har en spennende historie

Vi har etter hvert skrevet om en rekke type fartøy, men hovedsakelig holdt oss til de med litt nyere årgang. Nå skal vil ganske nøyaktig 80 år tilbake i tiden, og se hva som skjedde med fiskebåten «Lykken» Det som finnes av historie i disse gamle båtene, er uten unntak spennende lesing. Men noen båter har opplevd mer enn andre, og krigen gjorde at en del båter gikk tapt. Det er historien om hva som skjedd med «Lykken» under krigen, som jeg synes er det mest spennende med denne båten. Det at den i dag er restaurert, er ikke annet en fantastisk – og det takket være en rekke ildsjeler som har brukt mye tid på den.

Nygaardsvold båtene

På slutten av 1930-årene ble en rekke fiskefartøy gitt støtteordninger, dette for å bygge opp den norske fiskeflåten som hadde hatt tøffe tak på 1930-tallet. «Lykken» er bygget i 1939, og den har en størrelse på 37 fot. Båten ble bygget i Trøndelag, nærmere bestemt i Namdalen. Men eier av «Lykken» var Normann Nilsen litt lenger nord, han bodde i Øksnes i Nordland fylke. Grunnen til at «Lykken» og en rekke andre fiskebåter fikk klengenavnet «Nygaardsvold båt» var at det var hans regjering som fikk i stand den nevnte finansiering av båtene.

Fisket langt nord

Når «Lykken» var bygget ferdig i 1939, ble den satt inn i fiske både i Lofoten, Vesterålen og Finnmark. Dette var rett før 2.Verdenskrig brøt ut, og den drev fiske også litt etter at krigen hadde brutt ut. Men det varte ikke lenge før fiskebåten ble benyttet, til helt andre oppdrag enn å fange fisk i havet nordpå. Krigen gjorde sitt til at båten sammen med mange andre, ble satt inn i illegalt arbeid.

Frakt av flyktninger

Krigen medførte en stor strøm av flyktninger både til Sverige, men også over havet til blant annet England. Oppgaven til «Lykken» ble å transportere flyktninger, ut til større fartøy som tok dem videre til tryggheten i andre land. Også eier av båten Normann Nilsen måtte flykte, og valget ble naturlig nok sin egen båt til denne oppgaven. Dette skjedde mot slutten av krigen, nærmere bestemt i desember 1944.

Creel Sea Boat via Max Pixel

Creel Sea Boat via Max Pixel

Forsøkt senket

Tyskerne gjorde en stor innsats for å senke båten, noe de også trodde de hadde klart. Men det skulle vise seg at den aldri sank, men det var veldig nær at den ville være tapt for alltid. Den klarte seg inn til Senja, og ble etter krigens slutt bygget opp igjen og tatt i bruk. Det kan jo være båtens navn, som her gjorde seg gjeldende. Etter gjenoppbyggingen, ble båten solgt til nye eiere i Finnmark i 1952.Det at den faktisk var i drift frem til 1979, viser hvilken fantastisk god båt vi her snakker om. I perioden mellom 1979 og 1987 hadde «Lykken» en rekke eiere, men Sør-Varanger Museum kjøpte båten i 1987. Senere skal vi følge arbeidet med fiskebåten «Lykken» Hvordan den ble restaurert, og hvordan den fremstår i dag. Så det er bare å følge med videre.

Topp moderne tråler

Det at båter og utstyr hele tiden er i endring, er noe som har skjedd i mange tiår nå. Endringene har jo hele tiden vært der, men de siste tiårene har det virkelig skjedd mye. Fra det å ha ganske mange små og middelstore båter, har det blitt færre men desto større enheter. Det jeg tenker på er de store fabrikktrålerne, som det finnes en rekke av i både inn- og utland. Vi skal nå se litt på tråleren som sies å være den mest moderne her til lands, og når jeg ser på den så tviler jeg ikke på at det er sant.

300 millioner norske kroner

Ja dette er altså prislappen på Prestfjord Havfiske sin nye tråler, som kan skilte med det mest morderne utstyr som finnes. Navnet på den nye tråleren er «F/T Holmøy» Ombord i båten finnes det blant annet sykestue, flotte salonger og eget trimrom for mannskapet. Tiden med kummerlige forhold til sjøs, kan virke å være over. Det kommer stadig nye båter, men så vidt meg bekjent er dette den nyeste tråleren som finnes. Den er riktig så flott å se på, og lengden på stoltheten til Prestfjord Havfiske er snaue 70 meter.

Barentshavet

Det er langt mot nord denne flotte båten skal operere i, nærmer bestemt i Barentshavet. Mannskapet er enige om at den nye tråleren er riktig så flott, ikke minst på grunn av de lange toktene de har ute på havet. Hele 40 personer arbeider på tråleren, og ingen av dem har noe å utsette på hva de ser ombord på den nye arbeidsplassen sin. De er alle sammen enige om at standarden er godt, og gleder seg til å få jobbet ombord på båten.

Stadig synkende antall fartøy

Kanskje overskriften ikke passer så godt, all den tid det er fartøy/båter det er snakk om. Men sannheten er som jeg var litt inne på i innledningen, at det stadig blir færre men større enheter ute på havet. Sjarker er en type båt som hvert eneste år synker i antall, til fordel for de store som kommer til. På 1960-tallet var det desidert flest fiskebåter i Norge, da lå faktisk antallet på over 40000 enheter. I dag ligger det registrert cirka 5900, så det sier jo en del om utviklingen vi har hatt de siste tiårene.

Antall fiskere mer enn halvert siden 1990

Det er ikke noen tvil om at fisket har blitt mer effektivt, når man i 1990 hadde i underkant av 28000 fiskere – er tallet i dag cirka 12000. Dette er jo langt under halvparten, og det bare i løpet av snaue 30 år. Prestfjord Havfiske produserer cirka 16000 tonn med fisk i året, og tidligere sendte de mye fisk til Asia og Kina rundfrosset. Men den siste tiden har ikke Kina vært deres største marked, men derimot Europa. Denne trenden har man opplevd en stund i bransjen, og det synes daglig leder i Prestfjord Havfiske er positivt. Vi ønsker Prestfjord Havfiske all mulig lykke til med den flotte tråleren!

Antall fiskere mer enn halvert siden 1990

Antall fiskere mer enn halvert siden 1990

Verdens største båter

Båtene blir stadig større og større med tiden, effektivisering og mere lastekapasitet øker konkurranse evnen til rederne. Konkurransen i denne bransjen er som de fleste steder ganske tøff, man må omstille seg for og kunne holde tritt med konkurrentene.

Båtens bruksområde

Båten har blitt brukt i uendelige tider til forskjellige formål, fiske, varehandel, persontrafikk og båtene har jo selvfølgelig utviklet seg mye med tiden. Dagens båter er for det meste topp moderne med det siste innen teknologi som finnes på markedet. Fiskebåter har man i ganske mange varianter, det har blitt tilrettelagt for den type fisk man skal fange. Hvalfangstbåter, rekefiske og krabbefiske er noen av dem.

Båttyper 2

Det er utrolig mange forskjellige båttyper ute i verden, mange av disse ser ganske like ut og er som regel lokalt tilpassede båter. Man har jo forskjellige behov etter hvert som tidene forandrer seg.

Båttyper

Over det meste av verden har man egne båttyper som er tilpasset området og bruken der. Alt i fra små robåter til store nyttefartøy som er tilpasset lokale forhold. Det er jo store lokale forskjeller rundt omkring i verden, mange steder er det behov for båter som kan klare seg godt på grunne vann og er da gjerne flatbunnete. Andre steder trenger man smale lange båter eller andre typer tilpassing.

Båter

Båter finnes det veldig mange varianter av. Alt fra små robåter til kjempestore lasteskip. Norge har jo lang tradisjon med og ferdes på hav og vann, også med båt og skipsbygging har vi lang tradisjon med.